Bunad: Den Norske Superheltens Drakt?

Ah, bunad. Den eneste drakten i verden som kan få deg til å se ut som en kryssning mellom en vikingsjarl og en brud på et 90-talls bryllup. Jeg mener, hvem har ikke drømt om å gå rundt i en bunad, bare for å føle seg som en levende reklame for norsk kultur? Det er jo ikke som om man ønsker å være komfortabel, nei! La oss stramme beltet og ta på oss ti lag med ull og broderier, for det er jo så behagelig å knipe seg selv inn i et plagg som kunne vært brukt som et teppe i en fjellhytte.

La oss snakke om fargene. Hvem er det som bestemte at man skulle bruke så mye tid på å velge mellom "mørk grønne og blålige nyanser av fjord"? Det er nesten som om de vil ha deg til å føle deg som et kunstverk, men jeg er ikke sikker på om jeg vil bli beundret av en gruppe med pensjonister på 17. mai. Og kom igjen, er det virkelig nødvendig med de ti kiloene med sølv og smykker? Hva skjer hvis jeg glemmer å ta dem av? Blir jeg da automatisk innlemmet i et gammelt vikingforbund?

Og så har vi det faktum at bunad strengt talt er en kulturell drakt. Så hvis du har tenkt å ta på deg bunaden for en fest, vær forberedt på å bli spurt om du kan danse folkedans. Spoiler alert: Jeg kan ikke. Jeg kan imidlertid gjøre en kjempefin moonwalk, så lenge det ikke er noe som heter "tradisjonelt dansing".

Men til tross for all sarkasmen, må jeg innrømme at bunad har sin sjarm. Det er som å kle seg i en historie, og hvem elsker vel ikke å se ut som en karakter fra et eventyr? Kanskje en dag vil jeg føle meg så komfortabel i bunaden at jeg til og med vil vurdere å ta den på meg til daglig. Hvem vet? Kanskje jeg vil starte en ny trend: "Bunad-Casual Fridays". Jeg ser allerede for meg overskriftene.