Lofoten Kulturfestival: En Fest Med Litt For Mye Kultur
Så, jeg tenkte at jeg skulle dra på Lofoten Kulturfestival for å oppleve litt av det lokale sjuzet. Jeg mener, hva kan vel gå galt? La meg se... start med regn, vind og en hel horde av kunstneriske sjeler i full gang med å uttrykke seg. Perfekt!
Det første jeg la merke til var hvor mange mennesker som hadde samme plan som meg. "Åh, kult!" tenkte jeg, "Det blir fest og moro!" Det jeg ikke hadde forberedt meg på, var at jeg måtte stå i kø til alt. Kafeene så ut til å være bemannet av folk som hadde brukt mer tid på å male enn på å servere, og jeg fikk mer enn én gang følelsen av at kaffen ble brygget på en antikk kaffemaskin fra 1800-tallet.
Så var det alle disse kunstinstallasjonene. Jeg mener, jeg er glad i kunst, men når du står foran en svær haug med steiner som er "en kommentar til eksistensielle kriser", er det lett å bli litt desillusjonert. Jeg prøvde å se dypere inn i verket, men kunne ikke annet enn å tenke på hvor mye jeg ville ha foretrukket å stå i kø for en pølse med lompe.
Og ja, la oss snakke om musikken! Det var alt fra folkemusikk til moderne jazz, som jeg trodde ville være spennende, helt til det viste seg at jeg ikke hadde hørt på vibbene de siste 20 årene. Herregud, noen ganger følte jeg meg som en dinosaur i en moderne verden av lyder jeg ikke engang kan beskrive.
Men på en eller annen måte var det hele litt morsomt. Å se folk danse som om de hadde fått seg en overdreven dose espresso, og høre kommentarer som "Ja, dette er absolutt kunst!" fra folk som aldri har hatt en pensel i hånden. Så kanskje det var verdt å stå i kø, bare for å se hvordan menneskene rundt meg taklet denne kaotiske, men vidunderlige kulturelle opplevelsen.
Så til alle som vurderer å dra til Lofoten Kulturfestival neste år: forbered dere på kø, regn og en dose humor. Det er definitivt en opplevelse du ikke vil gå glipp av... eller kanskje du vil? Det er opp til deg! 😄
Det første jeg la merke til var hvor mange mennesker som hadde samme plan som meg. "Åh, kult!" tenkte jeg, "Det blir fest og moro!" Det jeg ikke hadde forberedt meg på, var at jeg måtte stå i kø til alt. Kafeene så ut til å være bemannet av folk som hadde brukt mer tid på å male enn på å servere, og jeg fikk mer enn én gang følelsen av at kaffen ble brygget på en antikk kaffemaskin fra 1800-tallet.
Så var det alle disse kunstinstallasjonene. Jeg mener, jeg er glad i kunst, men når du står foran en svær haug med steiner som er "en kommentar til eksistensielle kriser", er det lett å bli litt desillusjonert. Jeg prøvde å se dypere inn i verket, men kunne ikke annet enn å tenke på hvor mye jeg ville ha foretrukket å stå i kø for en pølse med lompe.
Og ja, la oss snakke om musikken! Det var alt fra folkemusikk til moderne jazz, som jeg trodde ville være spennende, helt til det viste seg at jeg ikke hadde hørt på vibbene de siste 20 årene. Herregud, noen ganger følte jeg meg som en dinosaur i en moderne verden av lyder jeg ikke engang kan beskrive.
Men på en eller annen måte var det hele litt morsomt. Å se folk danse som om de hadde fått seg en overdreven dose espresso, og høre kommentarer som "Ja, dette er absolutt kunst!" fra folk som aldri har hatt en pensel i hånden. Så kanskje det var verdt å stå i kø, bare for å se hvordan menneskene rundt meg taklet denne kaotiske, men vidunderlige kulturelle opplevelsen.
Så til alle som vurderer å dra til Lofoten Kulturfestival neste år: forbered dere på kø, regn og en dose humor. Det er definitivt en opplevelse du ikke vil gå glipp av... eller kanskje du vil? Det er opp til deg! 😄
Kommentarer (0)
Logg inn for å skrive en kommentar
Ingen kommentarer ennå.