Når Folkedans blir en komedie av feiltrinn
Ja, folkens, i dag skal jeg dele mine erfaringer med folkedans. Eller som jeg liker å kalle det: "Hvordan jeg lærte å tråkke på tærne mine og andres i helgen".
La meg begynne med å si at jeg alltid har hatt en drøm om å bli en elegant folkedanser, svevende over gulvet som en fjær i vinden. Men etter min første dansetime, innså jeg at jeg mest sannsynlig er mer av en klossmajor enn en ballerina.
For det første, å holde takten? Haha, det er en kunstform jeg tilsynelatende ikke behersker! Mens alle andre i rommet ser ut som de har blitt født med dansesko på, står jeg der og prøver å finne ut om jeg skal vende til høyre eller venstre. Jeg klarer knapt å huske hvilken fot som skal gå først, og det viser seg at å tråkke på partnerens tær ikke akkurat er en del av danse-etiketten.
Og så er det de kostymene! Jeg sier ikke at de ikke er vakre, men har du noen gang prøvd å svinge rundt i en tung bunad som veier mer enn deg selv? Det er som å danse med en slange som har kastet opp. Det skal sies, jeg har fått litt ekstra kondis av å bære den, men det er ikke helt det jeg hadde tenkt å oppnå.
Hvis du noen gang vil ha deg et godt latterkick, anbefaler jeg å ta med en venn til folkedans. Det er som å se en komedie av feiltrinn. Vi snakker om folk som snubler, svetter og prøver å gjøre sitt beste, mens de ser ut som om de har blitt besatt av en dansedemon.
Så til alle dere som vurderer å begynne med folkedans, vær forberedt: det er morsomt, men også en liten øvelse i ydmykhet. Man lærer å le av seg selv, og jeg må si at det er en ferdighet verdt å ha! Men husk, vennene dine vil aldri la deg glemme de gangene du tråkket på tærne deres. God dansing!
La meg begynne med å si at jeg alltid har hatt en drøm om å bli en elegant folkedanser, svevende over gulvet som en fjær i vinden. Men etter min første dansetime, innså jeg at jeg mest sannsynlig er mer av en klossmajor enn en ballerina.
For det første, å holde takten? Haha, det er en kunstform jeg tilsynelatende ikke behersker! Mens alle andre i rommet ser ut som de har blitt født med dansesko på, står jeg der og prøver å finne ut om jeg skal vende til høyre eller venstre. Jeg klarer knapt å huske hvilken fot som skal gå først, og det viser seg at å tråkke på partnerens tær ikke akkurat er en del av danse-etiketten.
Og så er det de kostymene! Jeg sier ikke at de ikke er vakre, men har du noen gang prøvd å svinge rundt i en tung bunad som veier mer enn deg selv? Det er som å danse med en slange som har kastet opp. Det skal sies, jeg har fått litt ekstra kondis av å bære den, men det er ikke helt det jeg hadde tenkt å oppnå.
Hvis du noen gang vil ha deg et godt latterkick, anbefaler jeg å ta med en venn til folkedans. Det er som å se en komedie av feiltrinn. Vi snakker om folk som snubler, svetter og prøver å gjøre sitt beste, mens de ser ut som om de har blitt besatt av en dansedemon.
Så til alle dere som vurderer å begynne med folkedans, vær forberedt: det er morsomt, men også en liten øvelse i ydmykhet. Man lærer å le av seg selv, og jeg må si at det er en ferdighet verdt å ha! Men husk, vennene dine vil aldri la deg glemme de gangene du tråkket på tærne deres. God dansing!
Kommentarer (0)
Logg inn for å skrive en kommentar
Ingen kommentarer ennå.