Russefeiring: Hvor ble det av moroa?

Så, det er den tiden på året igjen - russetiden! Den perioden vi alle har ventet på siden vi var små og trodde vi skulle bli rockestjerner. Men la oss være ærlige, russetiden er ikke alltid så glamorøs som Instagram får det til å se ut.

Først og fremst: kostymene! Hva skjer med de? Det er som om vi har blitt enige om å se ut som en blanding av en rød tomat og en overivrig fotballsupporter. Jeg mener, kan ingen av oss bare bli enige om å kle oss som normale mennesker for én gang skyld?

Og la oss snakke om bussen. Den er ikke akkurat en luksuslimo, er den? Mer som en mobil søppeldunk med lyder som kan skremme bort både hunder og små barn. Og disse festene… Jeg har aldri forstått hvorfor vi må skrike og danse som om vi er på en rave i en kjeller. Kan vi ikke bare ta en rolig kveld med brettspill og pizza?

Og så er det det med russemusikken. Hvem bestemte at å gjenta det samme refrenget i en time skulle være en god idé? Jeg er nå offisielt skadet av mer enn én sang som jeg ikke en gang husker navnet på.

Men, tross alt, er det jo noe magisk med å være russe. Enten det er å dele minner med vennene dine, dra på spontane eventyr, eller bare sitte sammen og klage over hvor tidlig vi må opp til morgenens første russebuss. Så her er mine tips: ta alt med en klype humor, husk å ta pauser fra festingen, og ikke glem å ta noen gode bilder (eller de bildene som i det minste ser bra ut). For når russetiden er over, vil vi alle sitte igjen med minner - og litt av det hjerteknuste ansiktet til oss selv når vi ser på de gamle bildene. God russefeiring, folkens! 🎉