Sankthans: Hvorfor må jeg tenne bål når det regner?

Så, her står vi igjen, klare for å feire Sankthans. Men vent! Hva er det vi feirer egentlig? Er det lyset, de lange kveldene, eller bare en unnskyldning for å brenne pinner og spise pølse? Jeg mener, hvor mange av oss har faktisk tid til å dra til en stranda for å se på et bål som knapt overlever en liten regndråpe? Jeg trodde Sankthans skulle være en fest, ikke en øvelse i å unngå å bli våt!

Og hva med mat? Jeg elsker grillmat, men jeg har aldri forstått hvorfor alle plutselig blir gourmetkokker ved et bål. "Se på min hjemmelagde potetsalat!" Ja, men har du husket å ta med bestikk? Det er alltid noen som glemmer det, og vi ender opp med å spise med hendene!

Og så har vi selve bålet. Å, det søte bål! Som ser så majestetisk ut på Instagram, men i virkeligheten er det mer som et lite bål av flis som røyker og soder mer enn det brenner. Jeg vet ikke med dere, men jeg føler meg mer som en speider i nød enn den store festdeltakeren. "Åh, se, der er flammene!" Neida, det er bare røyken som kommer for å redde oss fra den ulidelige stillheten.

Men, i bunn og grunn, er det noe magisk med Sankthans. Selv om det er regn og surr, er det en mulighet for å samles med venner, dele historier, og le av de som prøver å grille pølsene uten et ordentlig stativ. Så ja, kanskje båltradisjonen har sine utfordringer, men det er akkurat disse øyeblikkene som gjør Sankthans til en del av vår norske sjel. Bare husk paraplyen og en god dose tålmodighet neste gang!

Happy Sankthans, folkens! La oss håpe været er litt mer samarbeidsvillig neste gang.