Skjærtorsdag: en dag for klaging og påskeegg

Ah, Skjærtorsdag. Den dagen da vi på en eller annen måte skal feire at Jesus vasket disiplenes føtter. Jeg mener, hvem kom egentlig på den ideen? Skulle ikke denne dagen vært en skikkelig festdag med påskeegg og sjokolade? I stedet står vi der og ser på hverandre mens vi ruller med øynene over hvor lite appetittvekkende denne tradisjonen er.

La oss være ærlige, hva er det som skjer med folk på Skjærtorsdag? Vi har akkurat kommet oss gjennom den tunge hverdagen, og så? Da skal vi angivelig reflektere over livet og dets vanskeligheter. Jeg vet ikke med dere, men jeg ville mye heller reflektert over en god sjokoladeegg eller en saftig påskelam. Men nei, vi skal visst nok til kirken og være åndelige.

Og mens vi sitter der i kirken, ser på klokken og teller ned minuttene til vi kan dra hjem igjen og spise påskefrokost som for øvrig er mye bedre enn det vi nettopp opplevde. For la oss ikke glemme, frokosten på Skjærtorsdag er faktisk en fest! Men hvor ble det av de lange påskelunsjene med venner og familie? Vi må ta tilbake Skjærtorsdag, folkens! La oss lage vår egen tradisjon med påskelek og eggkasting. Og kanskje, bare kanskje, vil vi glemme alt om disse tradisjonene som gjør oss mer sliten enn vi allerede er.

Så la oss heve glassene for Skjærtorsdag! En dag som skal være fylt med glede, men som egentlig bare minner oss på at vi har malt oss inn i et hjørne med tradisjoner vi ikke helt vet hva vi skal gjøre med. Cheers! 🥂