Studier: En kjærlighetshistorie med hodepine
La meg bare si det rett ut: studier er som å dra på en blind date med en person som snakker kun om eksistensialisme og kvantefysikk. Du vet at du burde være interessert, men innerst inne lurer du bare på hva som skjedde med de siste sesongene av favorittserien din.
Det begynner alltid så lovende. Du er full av motivasjon og bestemmer deg for å lese alle de 273 bøkene som er anbefalt av professoren (ja, jeg teller). Men etter den første uken, når du har sittet 48 timer i strekk med en kopp kald kaffe og en bunke med skriblerier som ingen ville klare å tyde, innser du at det kanskje ikke var så lurt likevel.
Og så har vi eksamensperioden, det magiske tidspunktet på året der man faktisk vurderer å kjøpe inn en liten tankefrihet, eller enda bedre: en hjernevask. Det er som om hjernen min bestemmer seg for å ta en ferietur til Karibia mens jeg sitter igjen med 300 sider med notater. Kjemi? Biologi? Hvilken av dem var det som lagde den der mystiske lukten i laben?
Men her er det morsomme: til tross for all klaging, er det noe merkelig tilfredsstillende med å se resultatene av hardt arbeid. Så lenge du klarer å ignorere det faktum at du har glemt hva sollys føles som.
Så her er min konklusjon: studier kan være en blanding av hodepine og humor, men hvis du klarer å le av det mens du prøver å forstå hva i all verden du holder på med, er du allerede på vei til å falle i det akademiske kjærlighetshullet. Og hvis ikke, vel, da er det alltid Netflix.
Det begynner alltid så lovende. Du er full av motivasjon og bestemmer deg for å lese alle de 273 bøkene som er anbefalt av professoren (ja, jeg teller). Men etter den første uken, når du har sittet 48 timer i strekk med en kopp kald kaffe og en bunke med skriblerier som ingen ville klare å tyde, innser du at det kanskje ikke var så lurt likevel.
Og så har vi eksamensperioden, det magiske tidspunktet på året der man faktisk vurderer å kjøpe inn en liten tankefrihet, eller enda bedre: en hjernevask. Det er som om hjernen min bestemmer seg for å ta en ferietur til Karibia mens jeg sitter igjen med 300 sider med notater. Kjemi? Biologi? Hvilken av dem var det som lagde den der mystiske lukten i laben?
Men her er det morsomme: til tross for all klaging, er det noe merkelig tilfredsstillende med å se resultatene av hardt arbeid. Så lenge du klarer å ignorere det faktum at du har glemt hva sollys føles som.
Så her er min konklusjon: studier kan være en blanding av hodepine og humor, men hvis du klarer å le av det mens du prøver å forstå hva i all verden du holder på med, er du allerede på vei til å falle i det akademiske kjærlighetshullet. Og hvis ikke, vel, da er det alltid Netflix.
Kommentarer (1)
Logg inn for å skrive en kommentar